Hvem er du, personlig og faglig?

Snorre, 36 år. Var politiker lenge og jobbet med forskningsformidling. Var også daglig leder i Technoport. Er ikke teknolog selv, men bare synser og elsker teknologi. Nå har jeg havnet i Nidaros som politisk redaktør. Man kan si at det er tre veldig ulike jobber, men egentlig føler jeg at jeg har jobbet med det samme hele tiden. Jeg er en privilegert person som kan jobbe med noe som jeg bryr meg veldig mye om, og det er jeg takknemlig for. Jeg er en eks-politiker - en broiler.

Har tilsammen 35-40 studiepoeng i Statsvitenskap, men jeg sluttet å studere fordi jeg kjedet meg. En av grunnene til at jeg sluttet som politiker var for å endelig få meg en utdanning. Det går sakte, men om en stund skal jeg få meg kompetanse innen statistisk metode.

Hva er kjerneverdien i din organisasjon, og hvorfor trigger dette deg?

Nidaros var en veldig stor avis i Trondheim i mange tiår. Trondheim har hatt et avis-monopol egentlig siden slutten av 80-tallet. Det var en «nobrainer» at jeg måtte være med på dette da jeg fikk sjansen - jeg tror veldig på å ha en offentlighet med konkurrerende deltakere. Mange spør hvorfor man trenger mer enn én avis hvis den ene er bra, det blir litt som å spørre hvorfor man trenger flere enn ett parti. For at en offentlig samtale skal kunne fungere må man ha flere redaksjoner og flere redaksjonelle blikk på samme by. Det blir veldig viktig og nyttig for Trondheim.

Hvordan endte du opp i SV?

En av grunnene var noe som er veldig i vinden for tiden; antirasisme. I 1998 var jeg 14 år og gikk på en skole som var veldig homogen og etnisk hvit. Jeg husker at det skjellsordet som ble brukt mest var «slum». Det var et eller annet ved det som føltes feil. Derfor ble jeg tidlig opptatt av sosial rettferdighet.